forholdsomvarer

Hva skaper varige parforhold?

Meningsmålinger viser at de fleste som danner parforhold har et ønske om at det skal vare livet ut. Oppmerksomheten er derfor stor både på hva som gjør at par flytter fra hverandre og hva som virker samlivsfremmende. Samlivsspalter og spørsmål med mer eller mindre godt begrunnende svar finnes i mange aviser og blader. Spaltene er en indikasjon på hvor opptatt vi er av det gode samliv og hva som skaper varige og gode parforhold.

De av oss som har levd i et forhold kan med utgangspunkt i eget liv si hva som er viktig for oss for at parforholdet vi lever i skal fungere bra og vare. Men vet vi noe generelt om hva som er bra? Finnes det dokumentert forskning på hva som faktisk virker?

Vi har ikke mye forskning på par på tross av at par er blant de vanligste og viktigste fenomen i de fleste kulturer. Men noen unntak finnes. En av dem som har forsket på par er psykologen John Gottman. Han har i over 30 år studert par i sitt laboratorium i Seattle i USA. Laboratoriet er en leilighet hvor Gottman har latt par bo et døgn for å se hva som kjennetegner parforhold som varer. Nesten 700 par har vært i leiligheten. Gottman har fire kamera som tar opp alt som skjer, bortsett fra på toalettet og soverommet.

Gottman selv sier at hans hovedmotivasjon til å starte arbeidet var mangel på kunnskap. Han visste lite selv om kvinner og parforhold. I tillegg ble han motivert av at mange har mange sterke meninger, men lite kunnskap om hva som karakteriserer tilfredse og varige parforhold og hva som forutsier brudd. Gottman mener nå å kunne forutsi med over 90 % sikkerhet hvilke forhold som utvikler seg mot brudd og hvilke forhold som varer.

Hva fant Gottman? Hovedfunnet er at vennskapet er basen i gode relasjoner. Ikke særlig overraskende kanskje? Vennskapene til de tilfredse parene synes å ha tre kjennetegn: For det første at de kjenner hverandre og for det andre at verdsetter hverandre. Sist, men ikke minst, er Gottman opptatt av måten de forsøker å få kontakt på og måten de svarer på hverandres kontaktforsøk.

Vennskapets første element er å kjenne hverandre, men hva betyr det? Et slikt spørsmål har ikke noe entydig svar, men et element er å vite om partnerens historie. Hvor han er fra, hva han har gjort og interessert seg for gjennom livet. Historien gir oss et bakteppe til å forstå partneren. Like viktig som å kunne noe om partnerens historie er det at vi vet hva partneren er opptatt av i dag. Er han bekymret for ungene? Hvordan har han det på jobben? De små treffpunktene i hverandres hverdag som gjør at vi vet noe om hva den andre er opptatt av. Hverdagspraten ved middagsbordet eller etter at ungene har lagt seg. Kort sagt kjenne den andre og snakke sammen. Gottman så at par som etter hvert brøt opp levde parallelle liv. Parallelle liv betyr at de nettopp ikke hadde kjennskap til hva den andre var opptatt av. Hverdagen til disse parene hadde få berøringspunkt både fysisk og psykisk.

Gottmans andre kjennetegn av vennskapet til tilfredse par er at de verdsetter hverandre. F.eks. at hun sier om han at ”han er så flink med barna”. Eller at han sier om henne at ”hun har alltid kontroll på hvor mye penger vi har”.

Når man oppfatter vanskeligheter i parforhold som at det handler bare – eller nesten utelukkende – om den andres personlige problemer, er det ofte et tegn på at et par strever. Da forstår man den andre som det egentlige problemet. Vi lager ikke problemet sammen, men utfordringene er her fordi du har noen dårlige egenskaper. Jeg er bare et offer for dine problemer. ”Når vi har det slik vi har det er det fordi du er akkurat slik. Vi snakker ikke sammen fordi du er taus som en østers”. Mitt bidrag til at du ikke snakker er ikke så interessant. Hvordan jeg er med å gjøre deg taus er ikke viktig.

Gottmans tredje kjennetegn av vennskap er måten vi forsøker å skape kontakt på og måten vi svarer på vår partners kontaktinitiativ. Han kaller det for invitasjoner og respons. I alle typer henvendelser ligger det en invitasjon til en spesiell type respons. Når mannen sier til kona si at «Du har vel ikke tenkt å bidra med husvask denne helgen heller», så inviterer han ikke kona til et vennlig svar. De vil sannsynligvis ha problemer med å få til en god samtale om husvask med en slik invitasjon. Måten vi henvender oss til partneren på er altså viktig.

Svaret eller responsen man gir er også viktig. Spør kona om «Hvordan hadde du på jobben i dag» og får til svar at «det skjønner du deg uansett ikke på» så et det et tydelig brudd på invitasjonen. Spørsmålet inviterer til et vennlig svar, men responsen er negativ og samtalen vil kanskje stoppe opp. Invitasjonene og responsene er avgjørende påpeker Gottman for at gode relasjoner skal bygges. Positive invitasjoner og responser kjennetegner tilfredse par. Han kaller dem «samlivets gull i gråstein». Gullet skapes ikke nødvendigvis i intime samtaler, men i god, oppmerksom hverdagskontakt.

Gottman fant at de som fikk til denne positive hverdagskontakten skapte en positiv grunntone i forholdet. Stemningen utgjør en positiv buffer når uenighet og konflikter oppstår. Tilfredse par opparbeider seg en slags positiv følelseskonto som de tærer på når vansker kommer. På godt norsk kan vi si at de opparbeider seg ”goodwill” i gode dager som de tærer på når de har onde dager. For alle par har konflikter.

Motsetningen til den positive holdningen er at vi irriterer oss over den andre. De fleste av oss kan kjenne igjen at bare en svak irritasjon vil farge forståelsen av partneren mye. Er motviljen til stede, vil selv de beste handlinger blir tolket negativt. Gottman fant at nettopp den gode stemningen skaper en buffer som utgjør det største skillet i konflikthåndteringen. Hva man krangler om eller hvor ofte man har konflikter er ikke den største forskjellen.

I Gottmans forskning er forskjellen på klaging og kritikk viktig. Mange av oss bruker begrepene om hverandre, men Gottman bruker klaging når vi påpeker noe jeg ønsker at vi skal endre og forbedre hos oss. Klaging har en positivt endrings potensiale og forandringsønske i seg. Vi har begge ansvar for situasjonen og har både plikt og mulighet til å skape forandring når vi tenker slik. Kritikk er derimot å påpeke feil ved deg som jeg er uskyldig offer for. Kritikken påpeker personlige feil den andre har og dumme ting han gjør og som er nærmest uforanderlige. I konfliktsituasjoner er det altså viktig å tenke at begge er ansvarlige og at begge må være aktive for at problemer skal endre seg.

Mange par har personlige ulikheter og kultur-forskjeller. Hvordan de greier å leve med og snakke om forskjellene er viktig, ifølge Gottman. Han er ikke en idiot som elsker tippekampen og hun en aristokrat som liker opera på tv. Par som er fornøyde konstaterer i større grad forskjellene og som en forskjell mellom dem og ikke en feil ved en av dem. ”Du liker fotball og jeg liker opera, slik er vi forskjellige”, kan det lyde.

Så hva vet vi om hva som skaper varige parforhold? Det enkleste er som kjent ofte det beste – og det vanskeligste. Det enkle og det vanskelige er å være der for partneren min når hun trenger det. Men også ellers.