Parforhold

Parforhold

Passer vi sammen?

«Like barn leker best,» sies det. Hvilke personligheter passer sammen? Mange er opptatt av det fordi de lurer på om de egentlig passer sammen med partneren som de engang var så forelsket i. Hadde jeg passet bedre med noen andre og går det an å forutsi hvem som bør eller ikke bør leve sammen?

Noen kan kjenne på at forskjellene blir vanskelige. Den ene er litt utadvendt og den andre mer innadvendt. Den ene har lett for å prate og den andre har mer problemer med å åpne seg og både vite hvordan en har det og enda mindre å dele det. Den utadvendte kan føle seg nokså alene og løpe etter partneren sin for å få han eller henne til å snakke. Den innadvendte kan føle seg litt invadert og presset. Slik kan denne og andre forskjeller oppleves vanskelige

Mange forskere har prøvd å finne ut om det er noen ulikheter som er særlig vanskelige. Kanskje det er noen likheter som skaper særlige gode og varige parforhold? Forskningen om likhet eller ulikhet er vanskelig. Både fordi hvordan den spesielle forskjellen er for det spesielle paret kan være veldig forskjellig fra et annet par. Betydningen av forskjeller kan også endre seg gjennom et liv. I begynnelsen av et forhold kan det være deilig at vi er så forskjellige mh.t å planlegge, mens det etter en tid kan være nokså slitsomt å være den som alltid må planlegge, f.eks. ferien. Men det kan også være motsatt: I begynnelsen av relasjonen var det slitsomt at du alltid skulle planlegge så veldig, men etter hvert er det blitt deilig at noen tar seg av framtiden.

Mange av forskjellene i par er konstante og varige, men det er endrer seg hvordan det er for meg å forskjellig fra deg. Måten du virker inn på at du vil prate og jeg ikke har det behovet endrer seg med relasjonen. Når relasjonen er dårlig kan man kjenne seg litt forfulgt av en som vil prate, men er relasjonen god kan det kjennes så bra at du tar kontakt for at vi skal prate.

I samlivsforskningen er det bedre dokumentert relasjonen virker inn på tilfredsheten enn likhet eller forskjeller. Relasjonen mellom oss bestemmer hvordan vår forskjellighet virker inn på meg nå.

Hva skaper varige parforhold?

Meningsmålinger viser at de fleste som danner parforhold har et ønske om at det skal vare livet ut. Oppmerksomheten er derfor stor både på hva som gjør at par flytter fra hverandre og hva som virker samlivsfremmende. Samlivsspalter og spørsmål med mer eller mindre godt begrunnende svar finnes i mange aviser og blader. Spaltene er en indikasjon på hvor opptatt vi er av det gode samliv og hva som skaper varige og gode parforhold.

De av oss som har levd i et forhold kan med utgangspunkt i eget liv si hva som er viktig for oss for at parforholdet vi lever i skal fungere bra og vare. Men vet vi noe generelt om hva som er bra? Finnes det dokumentert forskning på hva som faktisk virker?

Vi har ikke mye forskning på par på tross av at par er blant de vanligste og viktigste fenomen i de fleste kulturer. Men noen unntak finnes. En av dem som har forsket på par er psykologen John Gottman. Han har i over 30 år studert par i sitt laboratorium i Seattle i USA. Laboratoriet er en leilighet hvor Gottman har latt par bo et døgn for å se hva som kjennetegner parforhold som varer. Nesten 700 par har vært i leiligheten. Gottman har fire kamera som tar opp alt som skjer, bortsett fra på toalettet og soverommet. Gottman selv sier at hans hovedmotivasjon til å starte arbeidet var mangel på kunnskap. Han visste lite selv om kvinner og parforhold. I tillegg ble han motivert av at mange har mange sterke meninger, men lite kunnskap om hva som karakteriserer tilfredse og varige parforhold og hva som forutsier brudd. Gottman mener nå å kunne forutsi med over 90 % sikkerhet hvilke forhold som utvikler seg mot brudd og hvilke forhold som varer.

Hva fant Gottman? Hovedfunnet er at vennskapet er basen i gode relasjoner. Ikke særlig overraskende kanskje? Vennskapene til de tilfredse parene synes å ha tre kjennetegn: For det første at de kjenner hverandre og for det andre at verdsetter hverandre. Sist, men ikke minst, er Gottman opptatt av måten de forsøker å få kontakt på og måten de svarer på hverandres kontaktforsøk

Vennskapets første element er å kjenne hverandre, men hva betyr det? Et slikt spørsmål har ikke noe entydig svar, men et element er å vite om partnerens historie. Hvor han er fra, hva han har gjort og interessert seg for gjennom livet. Historien gir oss et bakteppe til å forstå partneren. Like viktig som å kunne noe om partnerens historie er det at vi vet hva partneren er opptatt av i dag. Er han bekymret for ungene? Hvordan har han det på jobben? De små treffpunktene i hverandres hverdag som gjør at vi vet noe om hva den andre er opptatt av. Hverdagspraten ved middagsbordet eller etter at ungene har lagt seg. Kort sagt kjenne den andre og snakke sammen. Gottman så at par som etter hvert brøt opp levde parallelle liv. Parallelle liv betyr at de nettopp ikke hadde kjennskap til hva den andre var opptatt av. Hverdagen til disse parene hadde få berøringspunkt både fysisk og psykisk.

Gottmans andre kjennetegn av vennskapet til tilfredse par er at de verdsetter hverandre. F.eks. at hun sier om han at ”han er så flink med barna”. Eller at han sier om henne at ”hun har alltid kontroll på hvor mye penger vi har”. Når man oppfatter vanskeligheter i parforhold som at det handler bare – eller nesten utelukkende – om den andres personlige problemer er det ofte et tegn på at et par strever. Da forstår man den andre som det egentlige problemet. Vi lager ikke problemet sammen, men utfordringene er her fordi du har noen dårlige egenskaper. Jeg er bare et offer for dine problemer. ”Når vi har det slik vi har det er det fordi du er akkurat slik. Vi snakker ikke sammen fordi du er taus som en østers”. Mitt bidrag til at du ikke snakker er ikke så interessant. Hvordan jeg er med å gjøre deg taus er ikke viktig.

Gottmans tredje kjennetegn av vennskap er måten vi forsøker å skape kontakt på og måten vi svarer på vår partners kontaktinitiativ. Han kaller det for invitasjoner og respons. I alle typer henvendelser ligger det en invitasjon til en spesiell type respons. Når mannen sier til kona si at «Du har vel ikke tenkt å bidra med husvask denne helgen heller», så inviterer han ikke kona til et vennlig svar. De vil sannsynligvis ha problemer med å få til en god samtale om husvask med en slik invitasjon. Måten vi henvender oss til partneren på er altså viktig. Svaret eller responsen man gir er også viktig. Spør kona om «Hvordan hadde du på jobben i dag» og får til svar at «det skjønner du deg uansett ikke på» så et det et tydelig brudd på invitasjonen. Spørsmålet inviterer til et vennlig svar, men responsen er negativ og samtalen vil kanskje stoppe opp. Invitasjonene og responsene er avgjørende påpeker Gottman for at gode relasjoner skal bygges. Positive invitasjoner og responser kjennetegner tilfredse par. Han kaller dem «samlivets gull i gråstein». Gullet skapes ikke nødvendigvis i intime samtaler, men i god, oppmerksom hverdagskontakt.

Gottman fant at de som fikk til denne positive hverdagskontakten skapte en positiv grunntone i forholdet. Stemningen utgjør en positiv buffer når uenighet og konflikter oppstår. Tilfredse par opparbeider seg en slags positiv føelseskonto som de tærte på når vansker kom. På godt norsk kan vi si at de opparbeider seg ”goodwill” i gode dager som de tærer på når de har onde dager. For alle par har konflikter. Motsetningen til den positive holdningen er at vi irriterer oss over den andre. De fleste av oss kan kjenne igjen at bare en svak irritasjon vil farge forståelsen av partneren mye. Er motviljen tilstede vil selv de beste handlinger blir tolket negativt. Gottman fant at nettopp den gode stemningen skaper en bufferen som utgjør det største skillet i konflikthåndteringen. Hva man krangler om eller hvor ofte man har konflikter er ikke den største forskjellen.

I Gottmans forskning er forskjellen på klaging og kritikk viktig. Mange av oss bruker begrepene om hverandre, men Gottman bruker klaging når vi påpeker noe jeg ønsker at vi skal endre og forbedre hos oss. Klaging har et positivt endrings potensiale og forandringsønske i seg. Vi har begge ansvar for situasjonen og har både plikt og mulighet til å skape forandring når vi tenker slik. Kritikk derimot er å påpeke feil ved deg som jeg er uskyldig offer for. Kritikken bare påpeker personlige feil den andre har og dumme ting han gjør og som er nærmest uforanderlige. I konfliktsituasjoner er det altså viktig å tenke at begge er ansvarlige og at begge må være aktive for at problemer skal endre seg.

Mange par har personlige ulikheter og kultur forskjeller. Hvordan de greier å leve med og snakke om forskjellene er viktig ifølge Gottman. Han er ikke en idiot som elsker tippekampen og hun en aristokrat som liker opera på tv. Par som er fornøyde konstaterer i større grad forskjellene og som en forskjell mellom dem og ikke en feil ved en av dem. ”Du liker fotball og jeg liker opera, slik er vi forskjellige”, kan det lyde.

Så hva vet vi om hva som skaper varige parforhold? Det enkleste er som kjent ofte det beste – og det vanskeligste. Det enkle og det vanskelige er å være der for partneren min når hun trenger det. Men også ellers.

Lykke til.

Kommunikasjon

Kommunikasjon er for samspillet, som pusten er for å leve.
Søren Kirkegaard

Grovt kan man dele kommunikasjon inn i 2 deler. 1. «Det du sier og hva du sier» (verbale) og 2. «hvordan det blir sagt» (non-verbale) Det er stor forskjell på om du sier «middagen er klar» med vennlig stemme, smilende og øyekontakt, eller med høy, sint stemme og ser ned i gulvet. Tipper du ville foretrekke det første eksempelet.

Sånn er det for mange i hverdagen. Vi preges av hvordan vi bli snakket til på og vi svarer ofte med samme mynt. For noen familier og par kan dette ha utviklet seg over tid og man kommer ikke ut av det. Kommunikasjonen er preget av negativitet, klandringer og kritikk og lar følelser styre mye av kommunikasjonen Noen lar være å snakke sammen for å unngå konflikter.
Det er helt essensielt for å løse konflikter eller finne frem til løsninger, så må man snakke sammen. Det er ikke alltid vi klarer dette og da kan det være til hjelp å øve seg på andre måter å snakke sammen på.

På familiekontoret kan familier og par få hjelp til dette. Ved å få hjelp til å lære kommunikasjonsverktøy og ferdighetstrening, kan familier få tilbake opplevelsen av at de får til å snakke sammen og å bli hørt.

Eksempel på et verktøy er «jeg» budskapet. I en parkrangel starter kvinnen/mannen med setninger som, «du tømmer aldri oppvaskmaskinen …» og hvor mannen/kvinnen føler seg definert som en som ikke bidrar og går i forsvar. I stedet kunne kvinnen komme med det samme budskapet, men å starte setningen med å si, «jeg ønsker at du tømmer oppvaskmaskinen. Det hadde jeg satt pris på,» og på den måten invitert til samarbeid uten klandring.

Stefamilien

”Å prøve å finne en løsning på stefamiliers problemer ved å bruke en førstegangsfamilie som modell er som å prøve å ta seg fram i New Yorks gater ved hjelp av et kart over Boston.”
– Patricia Papernow

Mange oppsøker familiekontoret for å få hjelp når problemene blir store i stefamilien. Noen oppsøker kontoret tidlig for å unngå at problemene står i kø.

Ofte er temaene mine, dine og våre barn, paret i stefamilien, steforeldrerollen og fasene i etablering av en stefamilie.
Økonomi og praktisk organisering i stefamilien er også sentrale tema.

En stefamilie består som oftest av to familier med to familiekulturer, to sett av regler og i hvert fall en bruddhistorie.
Paret i stefamilien har drømmer om å få det bedre til i det nye forholdet, men hverdagen innhenter raskt disse drømmene.

Familiekontoret kan tilby samtaler til det nye paret. Barn kan delta om begge biologiske foreldre samtykker til det. Da kan barn få egne samtaler med terapeuten. Hvis alle partene er enige om det, kan også biologiske foreldre møte sammen med paret i stefamilien.

Råd til stefamilien

  • Ikke oppdra kjærestens barn
  • Ikke tro at alt ordner seg bare dere er glad nok i hverandre
  • Ikke flytt sammen så fort
  • Ta opp irritasjon, vonde følelser og skuffelser
  • Gi barna rikelig med tid til omstillingen
  • Skru ned forventningene
  • Finn din rolle i forhold til stebarn, så du ikke sliter deg ut og tråkker eks-er på tærne
  • Det er naturlig at du ikke føler like mye for stebarna som dine egne barn
  • Menn må ikke legge omsorgen for egne barn over på den nye partneren sin
  • Kvinner må ikke gå for tungt inn i omsorgsrollen for stebarna
  • Sørg for god nok plass til alle i stefamilien, nok knagger og tannbørsteholdere
  • Lag felles regler i god tid før alle skal bo under samme tak
  • Hold gjerne jevnlige familiemøter, der alle kan få si hvordan ting fungerer

Asperger in love?

I vår tid ønsker mange å oppleve følelsesmessig kontakt med sin partner. For mange par hvor èn har autismespekterforstyrrelse(ASF) kan en slik forventning være krevende å leve opp til. Da kan det være nyttig å finne frem til flere måter å vise kjærlighet på enn følelsesmessig bekreftelse. Sentrale tema i parterapi kan her være savn og utilstrekkelighet, så vel som praktiske råd og hjelp til å leve med en grunnleggende forskjell dere to imellom. Frode Pedersen har kjennskap til ASF og kan tilby terapi til par hvor èn har diagnosen. Ta kontakt!

Seksualitet

Sex er en viktig del av parforholdet. Sex og intimitet er med på å binde deg og kjæresten din sammen, til et forhold som er annerledes fra ett vennskap eller søskenforhold.

I kjæresteforhold opplever man ofte at sex og intimitet er med på å forsterke kjærligheten og de gode følelsene i parforholdet. Hva den enkelte tenner på og hva som oppleves godt for den enkelte er individuelt. Det er derfor viktig med god kommunikasjon slik at man opplever det trygt å skulle fortelle hva man ønsker og trenger for å ha gode sexopplevelser.

Sexlysten er skjør. Dere har kanskje opplevd at det skal lite til for at det skal lite til for at den forsvinner? Og da kan man bli engstelig for at den aldri kommer tilbake igjen. Sexlivet har en tendens til å gå litt i bølger. For eksempel når forelskelsen avtar eller ved at paret får barn. Sexlivet kan også endres etter sykdom, ved overgangsalderen og ved endringer i livssituasjon. Det er viktig å vite at slike perioder i sexlivet kan snus. For å få til endring må hver enkelt ha vilje til å møte partnerens behov og ha et ønske om å forandre tankemønstre og handlingene som har ført til at lysten mangler. Mange forteller at de kan kjenne på dårlig samvittighet og pliktfølelse fordi det er lenge siden sist de har hatt sex. Når sex går fra lyst til plikt, kan dette være med på å redusere lysten ytterligere. Det kan hjelpe å snakke om hva slags sexliv dere begge ønsker og hva som skal til for at dere begge får opplevelsen av at sexlivet er godt. Sex handler om å være en som mottar og en som gir, og sammen finne kompromisser slik at begge føler seg ivaretatt.

Her kan du finne mer informasjon om hva som ofte er tema/utfordringer rundt seksualitet.

Sjalusi

Det å kjenne at en er sjalu er ikke uvanlig. Noen ganger kan følelsen være litt god også, når kjæresten får ekstra oppmerksomhet, og følelsen går over til stolthet over, at hun/han er min. Andre ganger kan den være vond og vare over tid, som å gå med en irriterende stein i skoen. En kan bli engstelig over oppmerksomheten partner fortrinnsvis vier det annet kjønn, eller bekymret over hva partner foretar seg, når en selv ikke er tilstede.

Følelsen kan være vag, en fornemmelse, uro. Andre ganger er den tydelig og intens. For noen kan den bli mer eller mindre kronisk. Uansett, sjalusi handler om frykten for å miste sin kjære til en annen. Om partner har vært utro, er det ikke uvanlig å reagere med sjalusi overfor den din partner har vært utro med. Sjalusi kan også være en måte å vise en form for forpliktelse og engasjement på i forhold til partneren, nemlig som en bekreftelse på kjærligheten.

Utroskap

Utroskap kan innebære at en blir rystet i sine grunnleggende antakelser om verden.

Det kan sees på som en måte å takle savn og lengsler, at en er seksuelt og emosjonelt frustrert, at det er en vei ut av et forhold, eller en ny vei inn i forholdet.

Det kan forekomme på mange vis, av svært ulike grunner og folk kan legge ulike betydninger i det.
Et bedrag mot den andre inngår, og mot seg selv, hvor løgn gjerne foregår for å skjule det.
Utroskap må ikke nødvendigvis innebære at en har sex med andre. Det kan oppleves gjennom at partner har et fortrolig og intimt forhold til en annen og snakker om tema en ikke ønsker eller klare å snakke med partner om.
Om en blir forelsket i en annen enn partner, er det hva du foretar deg med forelskelsen, som avgjør om du bedrar din partner eller ei.

Utroskap reiser mange spørsmål.

Det utfordrer og setter gjerne parforholdet på dagsorden. Hva nå? Hva betyr det? Er forholdet vi har bra nok, hva mangler? Kan jeg stole på han/henne nå? Kan jeg tilgi det? Hvordan kan jeg bli trygg nok igjen?

Utroskap innebærer en jobb for begge, bl.a. en «soning, tilbakebetaling», for den som har vært utro. En trenger å vise at en er til å stole på igjen, være åpen og redelig. Det kan bety at tålmodigheten settes på prøve, at en må tåle alle spørsmålene fra partner og å forstå at tillit tar tid.

Den som er bedratt, vil vanligvis på et tidspunkt selv trenge å gå videre. Nå kan jeg tilgi, nå skal ikke nag og bitterhet få styre meg lengre. Det behøver ikke å bety at en er helt trygg, har tillit og ikke er mistenksom lengre.

En velger å ikke bruke utroskapen mot den andre.

Vi krangler så mye!

«Vi krangler så mye. Selv små bagateller kan bli til høylytte krangler». Slik opplever noen par hverdagen. Andre opplever det en gang imellom. Livet har uendelig mange saker vi kan være uenige om, men ofte er det de samme sakene eller og de samme mønstrene vi krangler om. Så hva er det som gjør at en uenighet blir en krangel? Hvorfor greier vi ikke alltid si rolig til partneren vår at «nei vi er faktisk uenig om vi skal kjøpe ny bil eller sofa!»

Den amerikanske samlivsforskeren John Gottman sier at det mest vanlige tema som folk krangler om er – ingenting. Fordi de fleste krangler ikke starter som en saklig uenighet Få par starter med en saksliste som består av vanskelige tema som f.eks. økonomi, husarbeid, sex eller andre ting. Så krangler de seg fra toppen og nedover. Krangler starter med at jeg føler meg tråkket på av det du gjør og blir sint eller lei meg. Da kan jeg blir urimelig og pågående eller jeg kan trekke meg og bli stille. Saken er somregel helt underordnet og det er det du skaper i meg som er vanskelig. Når du er stum som en østers føler jeg meg alene og kan bli pågående og sint.

Mennesker skaper konflikter og konflikter skaper mennesker. En mann som kom ut av konfliktspiralen sa at « jeg har fått konen min og meg selv tilbake». I konflikt kan vi kjenne at vi mister både oss selv og partneren og kontakten med den andre. I konflikt så endrer synet på den andre seg også, kjæresten vår endrer seg til å bli «Bad» eller «Mad». Når vi er irritert på partneren vår farges oppfatningen av partneren vår av irritasjonen og alt han eller hun gjør blir feil. Detaljer blir store og viktige.

Gottman sier videre at 69 % av alle krangler er repetisjoner. Altså bare 31 % mener han er nye tema. Mønstrene er så forutsigbare at de kan kalles en dans påpeker hans canadiske kollega Susan Johnsen. Fordi følelsene vi skaper i hverandre i konflikt stort sett er de samme, så blir konfliktene veldig forutsigbare og like.

Hva skaper konflikter? Forskjeller kan skape konflikter, men de må ikke gjøre det. Er du flink å planlegge og jeg ikke, så kan det være vanskelig, men det må ikke være det. Konflikter kan også handle om noen sårbarheter som vi bærer med oss. Enkelte kan ha sår med seg som gjør at en er særlig sensitiv for at partneren er f.eks. uoppmerksom og kan lett føle seg trist og alene. Tristheten kan komme ut som en anklage om at «Du bryr deg ikke om meg»

Har du og partneren din gjentatte og ubehagelige konflikter bør dere kanskje vurdere å ta kontakt med ditt nærmeste familievernkontor. Du finner en oversikt på www.bufdir.no

Unngå kranglefella

Løsning på 12 vanlige irritasjoner:

  1. Klag mindre: Klager partneren over mange småting man ikke har kontroll over, som været, naboen, nyheter, el myndighetene. Prøv å ta dette opp med partneren din på en konstruktiv måte. På sikt vil dette være med på å skape et negativt fokus også i parforholdet, og stjele energi. Du som klager ,må gå i deg selv og spørre om det er hensiktsmessig å klage over ting du ikke kan gjøre noe med. Det er lett og komme inn i et negativt mønster uten å være klar over det selv.
  2. Ikke sammenlign: Ingen liker å bli sammenlignet med andre. Vi trenger å føle at partner har valgt oss fordi vi er spesielle og viktige. Hvis du forsøker å endre den du er sammen med kan du støte partneren din fra deg.
  3. Gi rom: Hvis du klamrer deg til partneren din kan det bli slitsomt for han/henne. Vi  trenger alle et eget «rom» slik at vi kan bevege oss, og vokse som selvstendige individer. Selv om partneren din ønsker å gjøre ting alene, elsker han/hun deg likevel.
  4. Ikke alltid gi råd: Av og til er poenget bare å lytte, uten å gi råd. Dersom du gir råd før du har bekreftet partnerens følelser og opplevelse, kan det gi partneren din en opplevelse av ikke å bli forstått. Spør deg selv: Hva trenger den andre nå? Skal jeg gi råd, eller skal jeg lytte?
  5. Lytt: Noen ganger snakker partneren om ting som er vanskelig eller trist. Lytter du ikke da, kan partneren din velge en annen samtalepartner neste gang. Mange avbryter hverandre lett. En god samtale handler om å bli en god lytter. Vi glemmer ofte å være der for partneren. Sosiale medier er med på å stjele denne oppmerksomheten. Klapp sammen PC en og ha fokus på hverandre.
  6. Demp sjalusien: Noen er sjalu av natur, og det er lite som skal til for å utløse sjalusien. Da må du gjøre noe med din egen utrygghet. Det finnes to typer sjalusi: Den rasjonelle, som er sunn og som viser at du faktisk bryr deg om partneren, og den irrasjonelle sjalusien, hvor vår egen fantasi og utrygghet tar overhånd. Oppsøk hjelp hvis sjalusien ødelegger parforholdet ditt.
  7. Husk klokka: Er du alltid for sein, kan det fort bli irriterende. Kan du ikke holde tiden, gi beskjed.
  8. Ta din del: Husk å dele på oppgaver og ansvar i hjemmet. Dette er en kilde til irritasjon og konflikter som kan velte et parforhold. Hvis dere er uenig om hva som skal gjøres, finn en mellomløsning og diskuter dere fram til hvor lista skal ligge.
  9. Senk skuldrene: Ikke alle har samme standard for hva som er ryddig, og noen forskjeller må aksepteres. Bryt synet om at alt må være på stell til en hver tid. Senk kravene til deg selv og partneren.
  10. Husk søvnen: Søvnmangel stjeler mye energi. Småbarnstiden kan være tøff for mange. Del på å stå opp med barna, slik at den andre kan få sove. Kanskje snorker partneren din, og da kan det være en løsning at dere sover på hvert sitt rom noen netter.
  11. La det ligge: Snakk om en ting av gangen. Ikke ta opp igjen hendelser dere er enige om å legge bak dere. Velg ut hva som er viktigst. Ta pauser hvis krangelen eskalerer.
  12. Ta kritikken hjemme: Ikke kritiser partneren foran andre. Dette er illojalt og usjarmerende. Først og fremst stiller du deg selv i et dårlig lys. De fleste i omgivelsene vil også oppleve det som ubehagelig.

Hentet fra Artikkel i Dagbladet den 6/9.2012 (Vennesland, Thuen og Winther)

Småbarnstida – og hvordan få hverdagslivet til å fungere

Hverdagslivet med små barn kan være en utfordrende tid. Man er kanskje nybegynner i foreldrerollen og usikker på hva som er riktig å gjøre. Noen ganger vet man at det ikke hjelper å kjefte, men man gjør det likevel. «Er jeg en god mor eller far?» Det kan ofte bli mangel på søvn, og sykdom kommer alltid like overraskende, og med den diskusjonen om hvem som skal være hjemme med barna, hvem som skal vaske badet eller hvem som har rett på litt egentid. Kanskje er èn hjemme i fødselspermisjon mens den andre jobber, og det er vanskelig for dere å forstå hvordan den andre har det akkurat nå? I småbarnstida har man ofte hovedfokus på barna – og mindre fokus på parforholdet og egne behov. Man har ikke tid, orker ikke, og noen ganger glemmer man kanskje hvordan det er å være kjærester. Ofte har du og partneren ulike behov både med tanke på kos og sex – og det å prate sammen. Dette kan for noen blir en diskusjon som stadig gjentar seg. Man opplever seg ikke forstått eller møtt, og kan føle seg alene i forholdet. Eller kanskje avvist.

Levering av barna i barnehage og på SFO. Løpe på jobb – og løpe hjem. Hente barna på hjemveien og skvise inn middagslaging før fotballtreningen. Henter du hvis jeg leverer barna? Jeg har et møte på jobb – og du skal vel trene kl. 19? Når barna er i seng og vi sitter tungt i sofaen; hva er det så igjen av tid og energi til oss som par? Og til en selv? Når vi er slitne, og det du sier til meg oppleves negativt og sårende, selv om jeg vet du ikke mente det sånn. Og jeg blir lei meg – og du blir sint. Og dette mønsteret blir hverdagen. Hva gjør vi da?

Det kan være godt å snakke med en terapeut som kan fortelle dere at alt dette er vanlig og at småbarnstida er en fase; «slik som det er nå, vil det ikke være for alltid». Kanskje man trenger hjelp til å finne en ny måte å være kjærester på. Kanskje man kan starte i det små med en kjærestekveld i uka; se en god film eller snakke litt, lage mat eller gå på kino? Noen ganger trenger man hjelp til å tydeliggjøre det man er usikker på; Vil du fortsatt være sammen med meg? Hva trenger du for å fungere i hverdagen sammen med meg? Hva trenger jeg for å fungere med deg? Hva kan vente til helg og ferier? Hva trenger barna av oss? Kanskje trenger dere også konkrete innspill i forhold til å håndtere en hektisk hverdag; lage en liste, prioritere; hva er viktigst å få gjennomført i dag? Hva kan vente? Kan det være lurt å sette av tid til å prate og til å være kjærester? Det kan også være godt å få hjelp til å holde oppe det man så lett glemmer; at man ofte gjør så godt man kan – og at det er godt nok. Alle par og familier er forskjellige – og har forskjellige behov. Det viktigste kan handle om å finne «sin greie»; hva vil vi? Hva er viktig for oss?

Jeg har mistet følelsene mine for partneren min!

Følelser er flyktige. De kommer og går. Derfor er det vanskelig og litt meningsløst synes noen at følelsene for partneren er et premiss for at vi skal holde sammen som par og familie. «Mister» dem slik man kan miste mobilen? Hvor ble de av?

Følelser er responser på det som skjer med oss. Når en ikke har følelser for en som tidligere var en kjæreste så forteller det at det har skjedd en vanskelig endring.

Noen opplever at de mister følelsene for partneren sin. Noen oppdager det litt plutselig og for andre kommer det gradvis at følelsene blir borte. Par som går til terapi kan si at vi er bare et A/S med barn og økonomi. Vi krangler ikke, men vi er ikke kjærester lenger heller. Kjærestefølelsene er blitt borte.. For noen betyr det at en ikke orker å leve sammen lenger.

Hvorfor og hvordan kan dette skje? Årsakene kan være mange. Forskere har beskrevet at når vi ikke opplever å bli møtt så trekker vi oss. Ingen er like tilgjengelige og oppmerksomme hele tiden, men dersom dette gjentar seg mange ganger og over tid så kan man trekke seg og gi opp og tenke: «Den andre er ikke der for meg!». Når vi trekker oss så mister vi kontakten og følelsene forsvinner ofte med i samme bevegelsen. Uten kontakt, ingen følelser.

Noen opplever hendelser som er traumatiske. Det kan være utroskap, men det kan også være en annen alvorlig hendelse som f.eks. en av foreldrene dør og partneren ikke oppleves som støttende og empatisk nok.

Følelser for den andre krever kontakt og derfor må vi lage rammer som kan vedlikeholde den gode kontakten og de gode følelsene for partneren. De fleste vil oppleve at følelsene endrer seg både i intensitet og karakter underveis i et liv. Litt opp og litt ned og litt bortover. Kjennskapet til hvordan den andre har det og hva han eller hun liker både i de store og små tingene i livet gir mulighet for god kontrakt og gode følelser. Tør og kan vi dele hva vi opplever og hvordan vi har det er det lettere at de gode følelsene holdes vedlike. Like viktig er det å kunne lytte og ta imot det partneren har å dele. Framfor alt fremmes de gode følelsene av at jeg vet at den andre er der når jeg trenger han eller henne.

Når tvilen kommer …

Tviler du? Tvil påstås å være et kjennetegn ved alle store valg vi gjør. De fleste av oss har gode og dårlige dager. Det gjør ofte ekstra vondt om usikkerheten om parforholdet får sette seg. En nagende uro – et spørsmål som blir hengende over hverdagen..

Mange kontakter oss nettopp her. Følelser kan svinge fra dag til dag, og forhastede beslutninger kan få store ringvirkninger. Vi har tid og vil bidra til gode samtaler for å avklare tvilen enten dere velger å fortsette sammen eller velger å bryte opp.

Parforhold og fysisk og psykisk sykdom

I gode og onde dager ..

Hvem kjenner fremtiden? Noen par vet om den enes sykdom ved starten av parforholdet. For mange derimot, kan sykdom inntreffe og oppstå underveis i parforholdet. Det sies at det er viktig hvordan en tar det, fremfor hvordan en har det.

Hvordan tar vi det når en av oss blir syke? Medfører sykdommen et tap og en følelse av sorg? Skaper det usikkerhet om fremtiden sammen? Blir nærhet og intimiteten vanskelig? Hva gjør vi med ubalanse i forholdet? Hvordan ivareta barna?

Det kan være vanskelig å snakke godt sammen i en livssituasjon preget av sykdom. Vi ønsker å hjelpe dere til trygge samtaler som ivaretar begge parter og hele familien i en krevende livssituasjon.

Skattekista

Vil du ta med deg din partner på en skattejakt?skattekista

En enkel og morsom lek som kan fortelle deg noe nytt om din partner -og din partner noe nytt om deg. Leken foregår i to runder; en for hver av dere. Bestem dere for hvem dere skal begynne med.