Kommunikasjon

”Kommunikasjon er for samspillet, som pusten er for å leve.”
Søren Kirkegaard

Grovt kan man dele kommunikasjon inn i 2 deler. 1. «Det du sier og hva du sier» (verbale) og 2. «hvordan det blir sagt» (non-verbale) Det er stor forskjell på om du sier «middagen er klar» med vennlig stemme, smilende og øyekontakt, eller med høy, sint stemme og ser ned i gulvet. Tipper du ville foretrekke det første eksempelet?

Sånn er det for mange i hverdagen. Vi preges av hvordan vi bli snakket til på og vi svarer ofte med samme mynt. For noen familier og par kan dette ha utviklet seg over tid og man kommer ikke ut av det. Kommunikasjonen har blitt preget av negativitet, klandring og kritikk, og følelser styrer mye av kommunikasjonen. Noen lar være å snakke sammen for å unngå konflikter.

Det er helt essensielt å snakke sammen for å løse konflikter eller finne frem til løsninger. Det er ikke alltid vi klarer dette og da kan det være til hjelp å øve seg på andre måter å snakke sammen på.

På familiekontoret kan familier og par få hjelp til dette. Ved å få hjelp til å lære kommunikasjonsverktøy og ferdighetstrening, kan familier få tilbake opplevelsen av at de får til å snakke sammen og å bli hørt.

Eksempel på et verktøy er «jeg-budskapet». I en krangel starter kvinnen/mannen med setninger som, «du tømmer aldri oppvaskmaskinen …» og hvorpå partneren føler seg definert som en som ikke bidrar og går i forsvar. I stedet kunne kvinnen/mannen komme med det samme budskapet, men starte setningen med å si, «jeg ønsker at du tømmer oppvaskmaskinen. Det hadde jeg satt pris på,» og på den måten invitert til samarbeid uten klandring.