Familiearbeidet

Familiearbeidet

På Grenland familiekontor har vi en stol til alle. Det betyr at du kan ta med hele familien i samtaler hos oss. Kanskje du ønsker at dere skal fungere bedre sammen som familie, at voksne og barn skal samarbeide bedre om hverdagen. Kanskje du har eldre foreldre boende under samme tak, og kjenner på utfordringene? Kanskje noen i familien ikke snakker med hverandre, at de er uvenner og du blir balansekunstneren  som står midt i mellom?

Når vi møter mange i rommet, pleier vi av og til å være to terapeuter, gjerne en av hvert kjønn.

Kjenner du deg igjen, og ønsker en tredjepart som kan hjelpe dere til å snakke om dette på en trygg og god måte, ta kontakt.

Småbarnstida – og hvordan få hverdagslivet til å fungere

Hverdagslivet med små barn kan være en utfordrende tid. Man er kanskje nybegynner i foreldrerollen og usikker på hva som er riktig å gjøre. Noen ganger vet man at det ikke hjelper å kjefte, men man gjør det likevel. «Er jeg en god mor eller far?» Det kan ofte bli mangel på søvn, og sykdom kommer alltid like overraskende, og med den diskusjonen om hvem som skal være hjemme med barna, hvem som skal vaske badet eller hvem som har rett på litt egentid. Kanskje er èn hjemme i fødselspermisjon mens den andre jobber, og det er vanskelig for dere å forstå hvordan den andre har det akkurat nå? I småbarnstida har man ofte hovedfokus på barna – og mindre fokus på parforholdet og egne behov. Man har ikke tid, orker ikke, og noen ganger glemmer man kanskje hvordan det er å være kjærester. Ofte har du og partneren ulike behov både med tanke på kos og sex – og det å prate sammen. Dette kan for noen blir en diskusjon som stadig gjentar seg. Man opplever seg ikke forstått eller møtt, og kan føle seg alene i forholdet. Eller kanskje avvist.

Levering av barna i barnehage og på SFO. Løpe på jobb – og løpe hjem. Hente barna på hjemveien og skvise inn middagslaging før fotballtreningen. Henter du hvis jeg leverer barna? Jeg har et møte på jobb – og du skal vel trene kl. 19? Når barna er i seng og vi sitter tungt i sofaen; hva er det så igjen av tid og energi til oss som par? Og til en selv? Når vi er slitne, og det du sier til meg oppleves negativt og sårende, selv om jeg vet du ikke mente det sånn. Og jeg blir lei meg – og du blir sint. Og dette mønsteret blir hverdagen. Hva gjør vi da?

Det kan være godt å snakke med en terapeut som kan fortelle dere at alt dette er vanlig og at småbarnstida er en fase; «slik som det er nå, vil det ikke være for alltid». Kanskje man trenger hjelp til å finne en ny måte å være kjærester på. Kanskje man kan starte i det små med en kjærestekveld i uka; se en god film eller snakke litt, lage mat eller gå på kino? Noen ganger trenger man hjelp til å tydeliggjøre det man er usikker på; Vil du fortsatt være sammen med meg? Hva trenger du for å fungere i hverdagen sammen med meg? Hva trenger jeg for å fungere med deg? Hva kan vente til helg og ferier? Hva trenger barna av oss? Kanskje trenger dere også konkrete innspill i forhold til å håndtere en hektisk hverdag; lage en liste, prioritere; hva er viktigst å få gjennomført i dag? Hva kan vente? Kan det være lurt å sette av tid til å prate og til å være kjærester? Det kan også være godt å få hjelp til å holde oppe det man så lett glemmer; at man ofte gjør så godt man kan – og at det er godt nok. Alle par og familier er forskjellige – og har forskjellige behov. Det viktigste kan handle om å finne «sin greie»; hva vil vi? Hva er viktig for oss?

Barneoppdragelse

Har du opplevd at 3 åringen hyler på butikken fordi du har sagt nei til is? at diskusjoner rundt «spilletid på ipaden» skaper dårlig stemning på ettermiddagene? eller at tenåringen tramper ut av døra fordi «det er dårlig gjort! Alle andre får jo lov!»

Foreldres viktigste og kanskje vanskeligste oppgave er barneoppdragelsen. Og i en travel hverdag kan dette sette foreldre og parforholdet på prøve. Det finnes et hav av gode råd rundt barneoppdragelse. Her er noen tips på veien:

  • Grunnlaget for god grensesetting starter lenge før grensen settes! Lag hyggelige stunder og bruk tid sammen. Dette gjør at man tåler bedre de dårlige dagene.
  • Vær raus med å gi positive tilbakemeldinger. Selvbildet bygges i samspillet med de nærmeste. Gi minst 5 ganger så mange positive som negative tilbakemeldinger.
  • Gi positive tilbakemeldinger på gode egenskaper hos barnet, innsatsen det har gjort, o.l. fremfor å fokusere på resultatet. Dette styrker barnets selvfølelse ( «så snill du er mot andre», «nå har du jobbet veldig hardt for å få det til» fremfor «så flink du er»).
  • Forebygg konfliktsituasjoner ved å ha gode rutiner og forberede barnet på hva som skal skje («nå skal vi på butikken, og da skal vi ikke kjøpe noe annet enn det vi har på listen. Så hvis dere spør så kommer jeg til å si nei» eller «om 5 min skal vi skru av barnetv»).
  • Si hva du ønsker at barnet skal gjøre istedefor å si hva det ikke får lov til («fint hvis du legger skittentøyet i kurven» heller enn «ikke legg klærne på gulvet»).
  • Følg opp beskjeder og regler konsekvent. Si heller ja med en gang enn å gi etter for mas. F.eks på spørsmål om spilletid på ipad.
  • Bruk anledningen til å øve barnet i problemløsning når dere står overfor en situasjon med motstridende interesser («nå ville både du og søsteren din ha den leken samtidig, hva kan vi gjøre da tro?»)
  • Gi barnet valg der det er mulig. F.eks kan ikke barnet velge om det skal ha på vinterjakke eller ikke, men kan velge om det vil ha den eller den?
  • Husk at man trenger ikke å være enig for å lytte og for å ta imot den andre sine følelser! Når barnet/ungdommen er frustrert, lei seg eller sint så trenger det gjerne at den voksne «ser» følelsen de har («nå skjønner jeg at du ble veldig skuffet..», «er du redd for ikke å få det til..», «ble du sint fordi du syntes det var urettferdig..») og prøver å forstå situasjonen fra deres ståsted («fortell hva som skjedde») for å roe seg ned og bli mer klar for å lytte til den voksne.
  • Lek og le med barnet ditt, men le ikke av.
  • Gi barnet gode forklaringer.
  • Enkle belønningsskjema kan fungere godt som «gulrot» for yngre barn.
  • Vær et forbilde. Barn gjør som du gjør, og ikke som du sier.
  • Hold hodet kaldt og hjertet varmt! Å kjefte hjelper ikke. Gå ut av situasjonen og ta deg en liten pause dersom du ikke klarer å holde deg rolig.
  • I havet av gode råd til foreldre så husk at ingen er perfekte!

Dersom dere opplever utfordringer med barneoppdragelsen som dere trenger hjelp med, så ta kontakt med oss for veiledning. Vi har også to PMTO terapeuter. PMTO er et foreldreveiledningstilbud til foreldre som opplever samspillet med barnet som «låst»og utfordrende. Modellen tar sikte på å redusere negativ oppførsel og fremme en positiv utvikling av barnet. Målgruppe er barn fra 3-12 år

Litteraturtips

  • Foreldrehjelpen (Launes & Svendsen, 2006)
  • Selvfølelsen hos barn og unge (Øiestad, 2011)

Ungdom i huset

«Ungdom, det er først og fremst hormonenes overmakt over argumentene.»
David Frost

«Mamma og pappa skjønner ingenting» og «vet ikke» er typiske utsagn fra ungdommen i familiesamtaler, mens de signaliserer med kroppspråket at de ikke er interessert, fordi alle voksne er dumme og skjønner ingenting.

Ofte handler det om at ungdommen opplever å bli misforstått eller ikke bli hørt. Dette skaper konflikter med foreldrene. Det er kanskje ikke så rart når man på den ene siden har et barn som strever etter å bestemme selv og på den andre siden har bekymrede foreldre som ønsker å beskytte.

Hva er viktig for foreldre å ha med seg i tankene omkring det å ha ungdom i huset?

  • Utviklingsårene. Ungdommen gjennomgår store endringer på kort tid i ungdomsårene. Det gjelder fysisk, psykisk og sosialt. Ungdom er sårbare i denne fasen.
  • Ungdom prøver ut grenser. Noen mer enn andre. Sånn er det. Det er ikke for å være slemme eller vrange. Men det er noe av ungdommens jobb med å finne veien inn i voksenlivet.
  • Å være ungdom er som å være barn og voksen samtidig eller om hverandre. Det skaper forvirring og det skaper konflikt med omverdenen og med mor og far.
  • I ungdomsårene er ofte venner og fritid viktigere enn foreldrene. Foreldrene kan oppleve ungdommen som avvisende og det kan være vanskelig og sårt.
  • «Out of order» burde det noen ganger stått i pannen på ungdommen. Det er ikke alltid at man som foreldre forstår hva ungdom gjør eller sier. Som foreldre bør man prøve ikke å forstå alt, men heller akseptere at ungdommen tenker annerledes. Velg heller ut de kamper som er viktige og ikke lag konflikter av stort og smått.
  • Oppdag gleden det er å ha en ungdom i huset. Barnet ditt er på vei til å bli et selvstendig og kompetent menneske med egne, sterke meninger og mye kunnskap i bagasjen. Det bidrar til at vi som foreldre får mye tilbake og blir utfordret på egne verdier, tanker og holdninger.

Foreldrenes rolle er svært viktig i ungdomsårene, selv om det ikke alltid oppleves slik for foreldrene. Det er viktig å snakke med ungdommen, lytte og å veilede. Det er viktig å være tålmodig og å tåle avvisninger. Det er i ungdomsårene man prøver og feiler og der ligger mye læring på veien til å bli en voksen.

Foreldre som opplever utfordringer med ungdommen, kan kontakte familiekontoret for råd og veiledning. Familieterapeuten hjelper familien til å skape et samarbeidsklima hvor foreldre og ungdom sammen får felles forståelse av det som er vanskelig. Familien får hjelp til å snakke sammen og å komme frem til løsninger som fungerer for både ungdom og foreldre.

Stefamilien

”Å prøve å finne en løsning på stefamiliers problemer ved å bruke en førstegangsfamilie som modell er som å prøve å ta seg fram i New Yorks gater ved hjelp av et kart over Boston.”
– Patricia Papernow

Mange oppsøker familiekontoret for å få hjelp når problemene blir store i stefamilien. Noen oppsøker kontoret tidlig for å unngå at problemene står i kø.

Ofte er temaene mine, dine og våre barn, paret i stefamilien, steforeldrerollen og fasene i etablering av en stefamilie.
Økonomi og praktisk organisering i stefamilien er også sentrale tema.

En stefamilie består som oftest av to familier med to familiekulturer, to sett av regler og i hvert fall en bruddhistorie.
Paret i stefamilien har drømmer om å få det bedre til i det nye forholdet, men hverdagen innhenter raskt disse drømmene.

Familiekontoret kan tilby samtaler til det nye paret. Barn kan delta om begge biologiske foreldre samtykker til det. Da kan barn få egne samtaler med terapeuten. Hvis alle partene er enige om det, kan også biologiske foreldre møte sammen med paret i stefamilien.

Råd til stefamilien

  • Ikke oppdra kjærestens barn
  • Ikke tro at alt ordner seg bare dere er glad nok i hverandre
  • Ikke flytt sammen så fort
  • Ta opp irritasjon, vonde følelser og skuffelser
  • Gi barna rikelig med tid til omstillingen
  • Skru ned forventningene
  • Finn din rolle i forhold til stebarn, så du ikke sliter deg ut og tråkker eks-er på tærne
  • Det er naturlig at du ikke føler like mye for stebarna som dine egne barn
  • Menn må ikke legge omsorgen for egne barn over på den nye partneren sin
  • Kvinner må ikke gå for tungt inn i omsorgsrollen for stebarna
  • Sørg for god nok plass til alle i stefamilien, nok knagger og tannbørsteholdere
  • Lag felles regler i god tid før alle skal bo under samme tak
  • Hold gjerne jevnlige familiemøter, der alle kan få si hvordan ting fungerer

Tilbud til foreldre med barn i fosterhjem/institusjon

Foreldre fratatt omsorgen for egne barn både på kortvarig eller langvarig basis

Barneverntjenesten har ansvaret for å følge opp både barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse. Noen foreldre synes det er utfordrende å samarbeide med og motta hjelp fra barnevernet i en slik situasjon, samtidig som de opplever et stort behov for hjelp og støtte. Derfor har familievernet fått et særskilt ansvar for å gi et tilbud til foreldre som blir fratatt omsorgen for barnet sitt.

Hva slags hjelp kan familievernkontoret tilby?

  • Hjelp til å dele følelser og erfaringer med noen som er vant til å snakke med mennesker som har opplevd lignende situasjoner
  • Støtte på egne premisser, og hjelp til å se fremover
  • Råd og veiledning på hvordan de kan være foreldre når barna ikke bor hos dem
  • Hjelp til å se hvilke behov barnet ditt har, slik at samværet blir best mulig for begge
  • Hjelp til å bygge opp et konstruktivt samarbeid rundt barnet ditt
  • Noen familievernkontor tilbyr kurs til foreldre som er fratatt omsorgen. For mange oppleves det godt å møte andre foreldre i samme situasjon som de kan dele erfaringer med. Nærmeste kontor som holder jevnlige kurs, er Familievernkontoret i Søndre Vestfold, i Sandefjord. Kontakt Bjørnar Bertheussen eller Heidi Olsen Berntsen. Tlf: 33 48 22 50.

De fleste barn tenker mye på foreldrene når de bor hos en fosterfamilie eller på institusjon. Det kan være trygt for barnet å vite at andre voksne hjelper deg.

Familievernet kan ikke:

  • Vurdere foreldres omsorgskompetanse
  • Endre vedtaket om omsorgsovertakelse
  • Endre samværsordningen eller øke mengden samvær

De som jobber i familievernet har taushetsplikt, og skal i utgangspunktet ikke fortelle noe videre. Dersom de blir alvorlig bekymret for et barns omsorgssituasjon, har de imidlertid plikt til å melde fra om dette til barnevernet.

Brosjyre